De kostnadsmessige fordelene med rehabiliteringsrobotikk ved cerebrovaskulære forstyrrelser

I rapporten «Rehabiliteringsrobotikkens kostnadsmessige fordeler i gangrehabilitering av pasienter med cerebrovaskulære sykdommer» fra Nordic Healthcare Group, fordyper man seg i kostnadene og livskvalitetsmessige forhold knyttet til rehabiliteringen av pasienter med middels vanskelige og vanskelige cerebrovaskulære forstyrrelser. Med CVD-pasienter mener man i rapporten hjerneinfarkt- og hjerneblødningspasienter, hvor over en tredjedel vil ha nytte av robotassistert rehabilitering.

Ifølge rapporten bidrar økt bruk av robotteknologi i gangrehabilitering til økt livskvalitet hos pasientene, redusert behov for tjenester og assistanse – samt frigjøring av pleieressurser til annet pleie – og rehabiliteringstilbud.

CEREBROVASKULÆRE FORSTYRRELSER I FINLAND

I Finland får omtrent 25 000 personer cerebrovaskulære forstyrrelser (CVD) i året. Med CVD-pasienter mener man i rapporten hjerneinfarkt- og hjerneblødningspasienter, som på årsbasis ligger på ca. 19 800. Av disse er en tredjedel målgruppen for rehabiliteringsrobotikk. Rapporten behandler ikke forbigående forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon (TIA).

Behandlingen av akuttfasen hos CVD-pasienter i Finland ligger på toppen på verdensbasis, med etter dette blir mange stående uten hjelp. Ifølge vurderinger blir 85 % av alle pasienter med cerebrovaskulære forstyrrelser som trenger rehabilitering stående uten tilstrekkelig tverrfaglig rehabilitering.

En forbedring av livskvaliteten har stor betydning både for pasienten og pasientens pårørende. Ifølge rapporten øker livskvaliteten med 13 % hos middels vanskelige tilfeller og med 4 % hos vanskelige tilfeller. I gjennomsnitt betyr dette en forbedring av livskvaliteten på 6 %. Likevel er det store forskjeller mellom pasientene – ved vanskelige tilfeller kommer én av sju pasienter, som ikke ville kunne rehabiliteres til å gå selv, seg på bena ved hjelp av rehabiliteringsrobotikk. (Cochrane review 2017). Hos andre pasienter er derimot ikke forskjellene i funksjonsevnene så dramatiske. Ifølge rapporten er derimot kostnadssparingene mest betydelige ved middels vanskelige tilfeller, hvor kostnadene ved robotassistert rehabilitering i en 8 års vurderingsperiode gikk ned med 23 % sammenlignet med vanlig gangrehabilitering. Ved vanskelige tilfeller gikk kostnadene ned med 10 %. Den gjennomsnittlige pasientmessige sparingen er på 17 %.

BEHOVET FOR PLEIERESSURSER BLIR MINDRE – ÅRLIG SPARING 9,7M€

Ved konvensjonell gangrehabilitering trenger man minst to fysioterapeuter for hver pasient. Ved robotassistert rehabilitering derimot er det gjennomsnittlige behovet 1,07 fysioterapeuter. Når man benytter robot, trenger man vanligvis én fysioterapeut, bortsett fra ved vanskelige tilfeller hvor man trenger hjelp av en annen person til å få pasienten på og av roboten.
Det reduserte ressursbehovet frigjør 47 % av helsepersonalets arbeidstid og sparer 9,7M€ av samfunnets kapital. På årsbasis betyr dette 225 årsverk. Den frigjorte arbeidskraften kan brukes til annet pleie- og rehabiliteringsarbeid.

TOTALT BESPARINGSPOTENSIAL
188M€

Dersom man benyttet robotteknologi i gangrehabilitering av alle CVD-pasientene i målgruppen, ville den kalkulerte besparingen for samfunnet være på 188M € i løpet av en periode på 8 år. Det totale besparelsespotensialet er basert på den reduserte bruken av pleieressurser i rehabiliteringsperioden samt pasientens nedsatte behov for tjenester og assistanse resten av livet. Det er bemerkelsesverdig at det oppstår sparinger allerede i løpet av det første året, for robotassistert rehabilitering er rimeligere å gjennomføre enn vanlig gangrehabilitering.

KOSTNADSMESSIGE FORDELER MED REHABILITERINGSROBOTIKK I GANGREHABILITERING AV CVD-PAISENTER

Den økonomiske vurderingen av behandlingsformene kan gjøres ved hjelp av forskjellige referanserammer. I denne utredningen har man benyttet en nytte-kostnadsanalyse, hvor man regner ut nettonytten av behandlingsalternativene; den kronemessige nytten med fradrag av behandlingsalternativets kostnader. Rapporten er basert på vitenskapelige undersøkelser og ekspertuttalelser man allerede har tilgjengelig. I gjennomføringen av kostnadsberegningen har man fulgt Føre-var-prinsippet, og vurderingene representerer det minimale nivået for kostnadssparingene. Graden av pleiebehovet pasienten vil ha resten av livet er en viktig faktor når det gjelder kostnadene. Livskvaliteten er vurdert med EQ-5D-måleren på grunnlag av størrelsen på pleiebehovet pasienten vil ha resten av livet. Det er brukt en observasjonsperiode på 8 år, da dette er den gjennomsnittlige forventede levetiden til en pasient med middels vanskelig CVD.

Nytte-kostnadsanalysemodellen ble bygd i Excel med den grunnleggende forutsetningen at behandlingsprosessen er lik, uavhengig av rehabiliteringsmetoden, som vil si samme frekvens av fysioterapibehandling, rehabiliteringens varighet osv. Som resultat fikk vi den gjennomsnittlige totale kostnadsbesparingen per pasient samt pasientens gjennomsnittlige livskvalitet.